|
Hva er alternativet?
Hva er det å være såkalt ”alternativ”? Synspunktene er mange, og ståstedene likeså. Og om dette begrepet er det riktige, det får en hver selv bestemme. Men, det er iallefall benyttet av mennesker i "miljøet" og utenfor.
I ordbøker kan leses følgende; alternativ som substantiv : mulig eller annerledes løsning, mulighet- mao: Finnes det alternativer? alternativ som adjektiv : 1. Det fins to eller flere alternative løsninger. 2 noe som står i motsetning til det etablerte/vanlige, -annerledes - f eks ha en alternativ livsstil
For ikke alt for lenge siden ble de såkalte "alternative mennesker" heller gjerne kalt kjettere, trollmenn, trollkvinner og hekser, og mange ganger brent på bålet. Lovene formidlet en streng religiøs disiplin i regimenes makt- og egeninteresse. Det ble gjerne referert til 2.Mosebok 22,18 hvor det heter: "En trollkvinne skal du ikke la leve." Med bakgrunn i Moseboken krevde Martin Luther at slike «Djevelhorer» skulle brennes. Det norsk/danske presteskap ville befeste sin posisjon og følgelig ble det i Dansk og Norsk Lov av 1683 og 1687 befestet: «Befindis nogen Trold- mand, eller Troldquinde, at have forsvoret Gud og sin hellige Daab og Christendom, og hengivet seg til Diævelen, den bør levendis at kastes på Ilden og opbrændis.»
Men også andre typer magi enn diabolisme var kraftig fordømt i Bibelen. Dvs. det som presteskapet ønsket skulle stå i Bibelen. I 3. Mosebok 19,31 advares det mot spådomskunst. «I skal ikke vende eder til dødningemanere og ikke ty til sannsigere, så I gjør eder urene ved dem.» Og i samme bok 20, 27 gis det grunnlag for sterke reaksjoner mot folk som driver med slikt: «Når det i en mann eller kvinne er en dødningemaner-ånd eller en sannsiger-ånd, da skal de late livet.»
De aller fleste "trollfolk" i Danmark og Norge er dømt etter hovedforordningen mot trolldom fra oktober 1617. I 1617-lovgivningen defineres «rette trollfolk» som de som har «bebundet» seg eller "omgår djevelen". I perioden fra 1593 til 1617 hadde Norge en av Europas strengeste lovgivninger i heksesaker. Da risikerte "signere" (healere og «hvite» hekser) dødsdom. Etter å ha vært en sovende bestemmelse i lengre tid, ble trolldomslovene i Norge omsider opphevet i 1842.
Den siste kjente heksebrenningen i Norge var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695.
I England var det etter engelsk lov mulig å brenne hekser fram til 1951, om enn ikke praktisert da! Siste offisielle heksebrenning i Europa sies å ha funnet sted i Polen på 1800-tallet.
Å være "Alternativ", og tenke "Alternativt" er i dag mye mer akseptert enn for bare 10-20 år siden. Verden er blitt mer "åpen", og det dukker stadig opp ny litteratur om emnet, samt stadig flere Tv-program både her i Norge og andre land. Vi kan kanskje takke program som "Åndenes makt", "Jakten på den 6. sans", "På den andre siden", boken om "Snåsakallen" og tilsvarende, for en større og større interesse for emnet -"hva mer....?". Samtidig kan en se en stadig voksende skepsis og motstand både blant legevitenskapen og organisasjoner som f eks Human-Etisk Forbund, spesielt med deres kampanje Ingen Liker å bli lurt.
Mennesker er, som beskrevet, blitt mer og mer åpen, selv om sunn skepsis alltid er verdt å ta med. 
Likevel - enhver har rett til sin egen overbevisning.
Alle har sin egen definisjon av innholdet i begrepet, og om en tror på alt eller deler av det. Overbevisningen og troen/viten vil jo alltid være riktig for den som har den.
Imidlertid kan det jo være greit å se hva som finnes av diverse synspunkter og meninger, så kan en jo se om det stemmer med ens egen intuisjon av definisjonen.
Balanse og flere alternative meninger kan være godt å ta med. Noen er vist til her. På nettet kan du selv finne uttalige andre.
I Wikipedia finnes følgende å lese:
”Alternativbevegelsen er en betegnelse på en rekke moderne tankesystemer, ofte med tilhørende organisasjoner, som fremholder interesse for alternativ medisin, holisme, esoterisme og åndelighet.Alternativbevegelsens tilhengere ønsker ofte å være en motvekt mot det de anser for et overrasjonalisert samfunn og vil at skillet mellom vitenskap og åndelighet skal bli mindre. De ønsker i større grad allmenn aksept i samfunnet som noe mer enn bare en åndelig bevegelse.
Iblant taler de imot det de hevder er Vestens materialistiske og mannsdominerte karrieresamfunn. «Alternativ medisin» er en samlebetegnelse for ulike typer behandling og forebyggelse av sykdommer som ikke bygger på vitenskapelig medisin, og hvor virkning ikke er dokumentert. Alternativ medisin er isteden basert på folkemedisin, religiøse tradisjoner, filosofi eller pseudovitenskap.
I Norge blir begrepet alternativ behandling ofte brukt i steden for «alternativ medisin». Alternativ medisin omfatter en rekke svært ulike behandlingsmetoder, ofte metoder hvor det påberopes overnaturlige evner. Alternative behandlingsformer kritiseres for at de mangler vitenskapelig belegg for at behandlingen har noen virkning. Kritikere vil innvende at bruken av ordet «medisin» i forbindelse med disse behandlingsmetodene også er misvisende. Det tradisjonelle begrepet for denne virksomheten er kvakksalveri.
En del av dagens alternative medisin er bygget på tradisjonell folkemedisin. De fleste naturmidler i Norge har sitt opphav i tradisjonell norsk og europeisk folkemedisin. Folkemedisinen er i Norge referert til i opptegnelser i norrøn l itteratur fra middelalderen, «svartebøker», utallige gamle legebøker og muntlige overføringer. De siste årene har mange urtepreparater og droger fra fremmede lands folkemedisin blitt introdusert. Ginseng er det vanligste eksempelet på dette.Alternativ medisin kan også ha sitt opphav i nyere filosofiske retninger, som f.eks. Hahnemanns tanker som dannet grunnlaget for moderne homøopati.
Når et middel som har vært markedsført som naturmiddel får påvist en medisinsk effekt, regnes det ikke lenger som alternativ medisin, og middelet kan bli reseptbelagt og flyttes fra helsekostbutikken til apoteket. Glukosamin er et av de siste midlene som er blitt reseptbelagt på denne måten. Det skal være effektivt ved smerter i ledd med slitasjeforandringer, men kunnskapsgrunnlaget er av varierende kvalitet og resultatene ikke entydige.
Legemiddelverkets beslutning har medført kritikk og kontrovers.”
På nettsiden altomhealing.no finner vi følgende om emnet:
”Inntil middelalderen var den kulturelle oppfatning at et guddommelig eller metafysisk prinsipp var allstedsnærværende og altopprettholdende. All eksistens hadde mening og var del av et større samspill. Naturen var levende og menneskene hadde en dyp ærbødighet overfor den. Den samme oppfatningen finner man ennå hos naturfolk.
På 1600-tallet formulerte Descartes og Bacon et system av regler for å nå det man mente var den mest høyverdige form for kunnskap; vitenskaplig kunnskap. Kropp og sjel ble plassert i to forskjellige og helt atskilte verdener, kroppen var vitenskapens område og sjelen var kirkens område. For å finne ut om noe var sant måtte det analyseres, måles, veies og deles opp i så enkle deler som mulig. Kroppen var som en maskin, følelser var kilder til bedrag. Det som ikke kunne underlegges vitenskapelige kriterier ble underlagt troens og kirkens domene.
Denne kunstige todelingen av livet har plassert healing i kategorien overtro og mystikk. Healing var umulig å analysere og måle, og de virksomme prinsipper lå utenfor fornuftens rekkevidde. Mange mener likevel at healing uttrykker naturlige prinsipper, og at det er vitenskapen som er på villspor.
Helbredelse ved håndspåleggelse har vært praktisert i alle kjente kulturer siden forhistorisk tid, og har også vært en del av tidligere vestlig medisinsk praksis.
De Hippokratiske verker (500 f.Kr.) forteller at «Erfarne leger tror at den varme, som langsomt siver ut av hånden når den legges på den syke, er særlig gavnlig. Det har ofte vist seg at mens jeg var ved å berolige mine pasienter, var der liksom en merkelig egenskap i mine hender, som kunne hale og trekke smerter og forskjellige urenheter bort fra de angrepne deler, når jeg la min hånd på stedet og strakte mine fingre ut mot det. Således er det kjent, fra noen av de lærde, at sunnhet kan innpodes i de syke ved hjelp av visse bevegelser og ved berøring.»
Håndspåleggelse har hatt en sentral plass også i norsk folkemedisin. Ettersom den vitenskapelige medisin vant frem antok de lærde at folkemedisinen ville dø ut av seg selv.
I slutten av 1960-årene oppdaget forskerne, til manges overraskelse, at helbredertradisjonen i høyeste grad ennå var levende. Man finner fremdeles håndspåleggere og helbredere i de fleste byer og bygder i landet. De fleste har praktisert i det stille. Noen har vært kjent over hele landet, også utover landets grenser.
Evnen ble tidligere betraktet som en av de mest kostbare evner som var gitt som gave til menneskeheten, men som i siste instans ikke var underlagt menneskelig kontroll. I middelalderen ble lekmannshelbredere som sto utenfor Kirken mistenkeliggjort og forfulgt som kjettere og hekser. Kirken hevdet monopol på åndelige gaver, og healing ble forbudt i de fleste vestlige land. En del stater i USA har fremdeles lovfestet prestemonopol på healing. England opphevet sin hekselovgivning så sent som i 1951, inntil da kunne healere faktisk brennes i følge loven.
Healerbegrepet begynte å bli brukt i Norge tidlig på 80-tallet, parallelt med den voksende interessen for naturlige behandlingsformer.
Mange helbredere velger nå å kalle seg «healere». Betegnelsen kan sees på som uttrykk for et skille fra religiøse troshelbredere. Healere og folkelige helbredere forklarer vanligvis sine evner som et naturlig anlegg. Likevel opplever mange evnen som en åndelig gave.
Beskrivelse av metoden:
 Healing kan defineres som en mellommenneskelig prosess, en form for ”taus” kommunikasjon. Healere trenger ingen medisinsk diagnose for å hjelpe. Kjærlighet og empati anses som sentrale personlige egenskaper hos mennesker med helbrederevner. Under behandlingen er pasienten påkledd, og sitter eller ligger. Healere sanser patologi og ubalanser som disharmoniske energifelt, som smerte, kulde, vind osv. Behandlingen foregår ved lett berøring eller ved å holde hendene i feltet omkring den fysiske kroppen. Healing kan også formidles ved tanke, ord og bønn. Energien som formidles er ofte sansbar både for healer og pasient. De fleste healere hevder også å få intuitiv kontakt med følelser og stemninger hos klientene som man antar kan være relatert til tilstanden.
Healere kan sjelden forutsi virkningen av behandlingen, men mener at healing i seg selv ikke kan skade, har ingen uønskede bivirkninger. Det er ikke nødvendig å avbryte andre typer behandling for at healing skal kunne hjelpe.
Healing har nådd anerkjennelse blant sykepleiere i USA under navnet Therapeutic Touch (TT; Terapeutisk Berøring). TT ble tilpasset og introdusert som sykepleiemetode tidlig på 1970-tallet. Grunnlegger av metoden er professor Dolores Krieger. Hun hadde forsket med noen healere og ble interessert da kun kunne påvise kjemiske endringer i blodprøver etter healing. Hun mente at healing er et naturlig potensial som mange mennesker kan utvikle. Metoden har vært undervist og praktisert på enkelte sykehus også her i landet, bl.a. Radiumhospitalet, i flere år. Innenfor sykepleiemiljøet har TT i hovedsak vært benyttet som en metode for avspenning og smertelindring.”
I Nye Norske Leksikon sidestilles Alternativbevegelsen med New Age:
 "New Age, betegnelse for en folkelig kulturell og religiøs strømning med bakgrunn i hippie-kultur og nyreligiøsitet; brukes ofte synonymt med alternativbevegelsen. New Age har ingen enhetlig organisasjon, men er representert ved tallrike grupperinger i hele Vesten, spesielt i California; Findhorn i Skottland har også vært et viktig senter for inspirasjon. New Age brukes også spesifikt om Vannmannens tidsalder.
Østens mystikk, Vestens okkultisme og stammereligioners sjamanisme føyes sammen med det menneskesyn som dominerer i tallrike nyreligiøse bevegelser fra 1960- og 1970-årene: troen på menneskets «høyere bevissthet» og indre åndelige kraft. Disse veldige energiressursene er til stede i alle mennesker i bundet form, og omtales gjerne som kundalini, den åndelig-seksuelle «slangekraften» beskrevet i indiske yogasystemer. Disse energier kan vekkes opp og frigjøres ved hjelp av bestemte terapier (se healing) og ved et vegetarisk kosthold, som bringer mennesket i harmoni med naturen og universet. En ny tid gryr, med frihet fra atomtrussel og miljøforurensning. Ut fra en astrologisk periodetenkning benevnes dette gjerne som «The Age of Aquarius». Denne «vannmannens tidsalder» skal ha avløst «fiskenes tidsalder» (kristendommens tid) i tiden omkring tusenårsskiftet. Den nye tiden skal være uten noen fastlagte dogmer eller moralsystem, hvor menneskene automatisk vil handle riktig ut fra sin intuisjon og sitt høyere bevissthetsnivå. I noen kretser – inspirert av teosofien – venter man også på en Messias-skikkelse.
I de senere år har mange tilhengere av New Age søkt mot moderne fysikk, spesielt kvantefysikk. Særlig viktig er tesen om at alt kan tilordnes bølgeegenskaper (de Broglie-relasjonen) og at all materie har en ikke-avgrenset utstrekning (Heisenbergs usikkerhetsprinsipp), slik at alt i verden har en momentan innvirkning på alt annet og utgjør en del av en synkronisert helhet (et «kosmisk» verdensbilde). Dette har blitt brukt som argument for at det er mulig for mennesker, dyr og materie å vekselvirke på uendelige avstander, også fremover og bakover i tiden. Videre blir kaosteori og fraktal matematikk brukt som argument for en bakenforliggende drivkraft bak tilsynelatende tilfeldige hendelser, piezoelektrisitet har blitt brukt for å forklare effekter av kvartskrystaller i healing, og meissnereffekten i superledere har blitt brukt som modell for å forklare hvorfor gruppemeditasjon skal kunne hindre interkontinentale raketter i å true Norge. På denne måten søker man å finne et vitenskapelig grunnlag for troen på overnaturlige fenomener, alternative behandlingsmetoder og religion, og på at enkelte dyr (f.eks. hvaler) har egenskaper mennesker ikke har. Troen på at UFOer er utsendinger fra fremmede sivilisasjoner er sentral, og tas som bevis på at teoriene er riktige og at det finnes avanserte sivilisasjoner som har lært å utnytte de muligheter den teoretiske fysikken gir. De prinsippene det refereres til er korrekte og er sentrale begreper i den teoretiske fysikken, men tolkningene kan avvises absolutt på et teoretisk grunnlag; disse tankene oppfattes av langt de fleste fysikere som spekulasjoner basert på feiltolkninger av fysikkens lover."
På nettsiden setoo.no finnes følgende å lese:
”Alternativbevegelsen «Det finnes mange svar på samme spørsmål»
I løpet av de siste 30 årene har alternativbevegelsen blitt stor i Norge. Mange mennesker som tror og gjør slikt som er typisk for alternativbevegelsen, bruker sjelden ordet nyreligiøsitet om det de selv tror og gjør.
 Noen av dem liker ikke ordet fordi de ikke ser på seg selv som religiøse. For folk flest i Norge er alternativbevegelsen kanskje mest synlig i avisene. Små annonser tilbyr for eksempel spådom om framtiden eller veiledning til et bedre iv. Også i bokhandler og platebutikker er alternativbevegelsen synlig, under skilt der det står «New Age» eller «Alternativt». Dessuten finnes det spesialbutikker. De selger også bøker og musikk. Men i tillegg selger de ofte ting som skal være til hjelp på en eller annen måte, til å få bedre helse eller til å føle seg bedre. Et eksempel er krystaller (en type stein) som skal hjelpe mot enkelte plager og sykdommer. I de største byene i Norge er det hvert år store alternativmesser. Mange tusen mennesker besøker disse messene. En messe er en stor utstilling. På en alternativmesse kan alle interesserte bli spådd på ulike måter, sette seg inn i spesielle måter å bli sunn og frisk på, og mye annet.
Noen viktige tenkemåter og framgangsmåter i alternativbevegelsen:
Det guddommelige jeg
Hvert enkelt menneske er egentlig perfekt.
Alle mennesker har noe guddommelig i seg.
Hvis man bruker de riktige teknikkene, er det mulig å finne det guddommelige inni seg, tror mange.
Astrologi: Å tro på astrologi er å tro at alle mennesker blir påvirket av hvordan planeter og stjerner beveger seg i forhold til hverandre. Særlig viktig er stjernehimmelen slik den så ut fra det stedet og på det tidspunktet da den enkelte ble født.
Troen på gjenfødsler: Troen på gjenfødsler (sjelevandring) er blant de eldste tankene om det som skjer når vi dør. En slik tro har vært en del av nyreligiøsiteten helt fra begynnelsen.
Yoga: Yoga handler blant annet om å trene opp kontroll over pusten, styrke konsentrasjonen og bruke bestemte kroppsstillinger. Målet med yoga kan være:
• å oppnå bedre helse
• å føle seg harmonisk og lykkelig
• å stenge resten av verden ute
Kanalisering: Noen mennesker opplever å ta imot meldinger eller budskap fra andre verdener. Det kalles kanalisering. Slik kontakt kan for eksempel komme fra engler, ånder, guder eller avdøde mennesker. Noen går på kurs for å utvikle evner til å oppnå slik kontakt.
Healing: Å oppnå bedre helse har blitt et stadig viktigere mål i alternativbevegelsen. Mange av teknikkene har vanskelige navn. Med et samleord kaller vi dem healing. Dette ordet betyr «å gjøre frisk».
Ansvar for miljøet: Mange i alternativbevegelsen mener at jorda og menneskene hører nøye sammen. Derfor må menneskene ta godt vare på miljøet og alt som lever i naturen.”
På nettstedet nifab.no finnes følgende beskrivelse:
"Det alternative behandlingsfeltet og -begrepet er i stadig endring.
For det første er det uenighet om hva alternativ behandling er - det fins mange definisjoner av begrepet. I tillegg er det ulikheter i hva som er definert som alternativ behandling fra ett land til et annet.
For det andre er grensene mellom skolemedisin og alternativ behandling i enkelte tilfeller flytende. Opp gjennom tiden har holdningene til alternativ behandling endret seg, og gjør det fortsatt.
Grovt sagt kan man si at en behandlingsform som i dag benevnes som alternativ, ikke er en del av skolemedisinen og det offentlige helsevesenets standard tilbud.
En som utøver alternativ behandling trenger ikke være autorisert helsepersonell, eller ha noe utdanning for å utøve slik behandling.
Den som velger å bruke alternativ behandling, må av disse grunnene betale hele kostnaden selv. Man er også generelt dårligere sikret juridisk, enn hvis man bruker det offentlige helsetilbudet.
Hvorfor er ikke alternativ behandling en del av det offentlige helsetilbudet?
Hovedårsaken til dette er at utøverne ikke er autorisert som helsepersonell. En årsak til det, er at behandlingen ikke tilfredsstiller vitenskapens kravene til dokumentasjon av effekt og/eller systematisert erfaring. Noen av grunnene til det kan være at det det finnes lite/ svak dokumentasjon på om behandlingen har positiv effekt, eller om behandlingen tilfredsstiller kravene til trygghet og sikkerhet for brukerne.
Alternativ behandling oppfattes av enkelte som en "motsats" til helsetjenesten, eller som en ”konkurrent” til skolemedisinen. Dette påvirkes også av at det er ulikheter mellom land om hva som er alternativ behandling og og hva skolemedisin: Eksempelvis var kiropraktikk tidligere betegnet som alternativ behandling i Norge, men er nå en autorisert helseprofesjon og integrert i det det offentlige helsetilbudet. Naprapati er i Norge alternativ behandling. I Sverige regnes kiropraktikk fremdeles som en alternativ behandlingsform, men der er naprapati godkjent som en del av det offentlige helsetilbudet."
Som vi kan se er det mange definisjoner og meninger rundt begrepet Alternativ. Hva som er riktig eller ikke-riktig finnes vel ingen fasit på. Enhver må selv definere eget innhold og hva en tror på eller vet, og hva en velger å kalle sin overbevisning, sine evner og sin tankegang. Det finnes mye ”mellom himmel og jord”, heldigvis. Og det fine midt oppe i det er at vi alle har rett på Vår egen modell av verden, samtidig som vi respekterer andres modell av verden.
thokva | 
